Kraniell osteopati er en mild, skånsom og meget effektiv behandlingsform der osteopaten hovedsakelig bruker ulike teknikker på hodet til pasienten – og behandler kraniosakral-systemet i kroppen. Denne behandlingsformen kan også brukes på hele kroppen, og er godt egnet for spedbarn, barn, voksne og eldre pasienter. Kraniell osteopati blir utført av osteopater med videreutdanning innen faget.

Hva er kraniosakral-systemet?

Kraniosakral-systemet består av knoklene i kraniet , ansiktet, korsbenet og membranene og væsken som sirkulerer omkring hjernen og nervesystemet i ryggraden. Alt i kroppen er i konstant bevegelse, både organer, muskler, ledd,  nervesystem og kraniet har en egen rytme som er uavhengig av fri vilje.

Behandlingsform innen kraniell osteopati

Kraniell osteopati bygger på forståelsen av at det kraniosakral-systemet har en egen rytme og puls. Når kraniosakral-systemet fungerer optimalt, reflekteres dette i bedre funksjon av hjernen og kroppen. Osteopater som driver med kraniell osteopati er trent til å føle restriksjoner i denne fine rytmiske bevegelsen som skal være til stede. Dette er en behandlingsform som tar for seg å finjustere flyten av cerebrospinalvæsken som omkranser hjernen og ryggmargen. En kraniell osteopat bruker myke behandlingsteknikker for å frigjøre stress i og spenninger i hodet og kroppen. Terapien fungerer ved at man behandler i hovedsak hodet og korsbenet , men kan også anvendes over hele kroppen. På grunn av de komplekse muskel-skjelettstrukturene i hodet og korsbenet kan vi oppnå gode behandlingsresultater.

Historikk

Historien om kraniell osteopati datere tilbake til 1900 tallet da William Sutherland som var elev ved American School of Osteopathy studerte hodeskallen og fikk en ide om at kraniebena var satt sammen slik at det var en mulighet for bevegelse. Han synes at leddflaten (kalt suturer) enkelte steder kunne minne om gjeller på en fisk og etter inngående studier av kraniet ble han overbevist at leddflatene ikke var bygd slik av en tilfeldighet. Han skjønte at de hadde en misjon, blant annet for at hodeskallen skulle kunne tilpasse seg fødselskanalen under fødselen. Sutherland ville finne ut om han hadde rett og brukte seg selv som forsøkskanin og gjorde videre studier av kraniet og utviklet teknikker som vi nå kaller kraniell osteopati.